torsdag 17. januar 2013

MEG og min hverdag slik den ble

Jeg har vel ikke blandet sykdom inn i denne bloggen tidligere, 
selv om det er blitt nevnt iforbifarten ifbm turene jeg har med <3-vennene mine
MEN jeg har altså kronisk sykdom som gjør at jeg 
og bør holde meg i form på mine egne premisser, sammen med tilstrekkelig hvile
Ja ja, har man først kastet seg uti det,
så får en gjør det skikkelig! :)

Jeg har vært utenfor arbeidslivet i 3 år nå. 
Det begynte med lammende smerter i rygg og hofter,
som strålte ut, opp og ned!
med tidvis følelsesnedsettelse i høyre eller venstre side
-MEN må ta med at jeg alltid har hatt mange betennelser  på de merkligeste plasser i kroppen, siden jeg var ung..

Disse smertene satt så dypt inni meg at jeg ikke visste min arme råd!
Klarte ikke stå opp om morgenen plutselig, men jobben måtte jo rekkes!!
..og etter 30 minutters kamp klarte man å krabbe inn i dusjen
-Og etter det: UTSLITT!
Jeg måtte også ofte "tines" også i glovarmt vann i badekaret, før jobben.

Med slike starter på morgenen og tre unger,
er det rett og slett håpløst, fornedrende og til å grine av!
-Og det ble gjort også..
Livet var ikke enkelt i denne perioden her..heller!
Lang reisevei og unger som hang på tråden og
ville ha meg hjem da de var ferdig på SFO og skole.

Brukte å følge bussen til ene jobben. Mest økonomisk det,
men SOM jeg grudde meg for å sitte på harde busseter :O
-Jeg hadde, og har,  tidvis betennelse i halebeinet, for halebeinet vokser innover! :S

Jeg måtte gå tur med hundene kl 5 om morgenen,
for å rekke alt.
Jeg var (og er) en skakk smertestreng!
Min yrkeskarriere på en hyggelig arbeidsplass ble
dessverre kortvarig pga helsa mi :(

Mine lyspunkt i livet!!


I perioden jeg jobbet der, ble jeg også
innlagt på sykehus,
fordi jeg ikke kom meg på toalettet.
Denne perioden trodde de også at det var Bechterew,
at nerver lå i klem der bak + hoftelåsninger
Der lå jeg i 3 dager og ble scanna på kryss og tvers.
Det de fant var div. trange passasjer og prolaps

Med til historien hører også en selvfølgelig småbarns familiers travle hverdag!
Forskjellen er kanskje at min sambo jobber turnus, og at jeg
måtte og MÅ legge meg samtidig med ungene..gjerne FØR

Så skiftet jeg jobb midt oppi det hele..
Må jo klare seg selv og for all del unngå hjelp fra NAV :S

Tenkte at en enkel jobb som spes.ped. lærer kunne jeg klare,
med kun 15 min. kjørevei..
-MEN de glemte å si at denne jobben besto av tunge løft, stell og pleie..
og jeg har mer enn nok med meg selv..
Nederlag på nederlag!!

Ja ja, ser ut som at all egen innsats som student og
 alt man har betalt av egen lomme for omskolering var forgjeves..

Er på et stadie nå, der det gjelder å overleve best mulig.
Da er utdannelse og jobb underlagt faktisk!


Nå er diagnosen landet på Fibromyalgi og 
kronisk utmattelse, div. rygg, hofte og nakkeproblematikk.
Dvs isjias, prolapser i nedre del av ryggen,
skiveutglidninger og betennelser
som kommer og går i vilden sky.

Trist men sant: 
Jeg er med andre ord IKKE den jeg var!
Døgnet mitt består av store smerter og dermed lite kvalitetssøvn, 
dette igjen gjør at jeg syns det er vanskelig å planlegge! 
Denne vinteren startet først med
betennelse i skuldra,
for deretter 2 langvarige nakkebetennelser, 
med kortisonbehandling. 
DET siste der tar helt gutsen fra meg. 
DRITvondt, kvalme med sprutoppkast og hodesmerter
utav en annen  verden!

Første prioritet
for mitt lille overskudd må nødvendigvis være
ungene mine og deres aktiviteter..
og de er det jo ikke få av.
- og det skal heller ikke gå utover dem dette her!!
Ungene fortjener sitt liv de <3
Så jeg strekker meg det jeg kan, så får jeg heller legge meg kl 20
-Og bruke tiden de er på skolen til å restituere meg

Hundene mine tar meg med på tur ut i naturen
og vekk fra lyder jeg tåler så lite av..
Alien? ;)
Jeg ELSKER turene jeg og hundene
har i skogen
og jeg kan slippe dem
fri! 
Det er min 
hverdagslykke <3

Mitt livsperspektiv 
har blitt et annet med årene
Jeg må se og oppleve det lille som gir meg input
her og nå
Det som får meg til å
glemme smerter og fatigue
for en stakket stund <3

MEN det har vært og ER mye sorg
ifbm med dette også, som jeg daglig må jobbe med!
Hodet vil så mye, men så lærer man og forstår at DET går jo bare ikke
-Så heretter håper jeg at jeg klarer å skynde meg langsomt
akseptere at jeg er her og nå <3

Lite for noen, 
men MYE og 
NOK for meg!


Dette innlegget ble litt oppstykket og rart, 
men livet er oppstykket og rart ;)
God helg! :)

Hentet fra http://www.fibromyalgi.no/Funksjonshemmingen/Symptomer

Symptomene på fibromyalgi kan være mange.
Har du vanligvis vært et overskuddsmenneske, for så å oppleve at du klarer mindre og har vondt flere steder i kroppen? Da kan det hende du har fibromyalgi uten å vite det.
Noen av de vanligste symptomene:
- Smerte: dyp, intens, verkende, sviende og/eller brennende
- Stivhet: ofte verst om morgenen
- Barometri: forverring ved værskifte
- Indre frost
- Hodepine
- Nummenhet og hovenhetsfølelse: gjerne hender og føtter
- Synsforstyrrelser
- Fordøyelsesproblemer og irritabel tykktarm
- Forverring ved uvant fysisk aktivitet
- Forverring ved fysisk og psykisk stress
- Tretthet, utmattelse og overfølsomhet
- Søvnproblemer, oppstykket søvn
- Depresjon, angst, opplevelse av å ha "klump" i halsen
- Glemsomhet, konsentrasjonsvansker, finner ikke ord
- Øresus, munntørrhet
- Svimmelhet, kvalme
- Hyppig vannlating

6 kommentarer:

  1. Du har kommet langt når du finner små hverdagsgleder da. Og man skal ikke indervurdere effekten av å bo med sånne små solstråler som Millie & Wilma ♥

    SvarSlett
  2. Nei, slettes ikke! De gir meg så utrolig mye!
    Vet faktisk ikke hva jeg skulle gjort uten solstrålene mine <3
    De er hobbyen min!
    Klem <3

    SvarSlett
  3. Hei, så flott en blogg du har. :) Kos deg masse med hundene dine du. Og ha en riktig god helg. Klem

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, kjære du og god helg tilbake :) Klem

      Slett
  4. Fantastisk flott innlegg! Akkurat som å lese min egen historie! Lykke til videre å nyt de gode dagene når de kommer innimellom <3

    SvarSlett
  5. Tusen takk, Tanya :)
    Ja, å være kronisk syk er ingen dans på roser! Ja, de nytes og det må du gjøre også <3
    Klem

    SvarSlett