Hvil i fred, Wilma

Å skrive dette her er grusomt, for det er så trist, så trist!
Vi måtte dessverre ta et siste farvel med go`jenta Wilma på fredag..

Hun har så lenge vi vet, hatt PL (Patellalukserasjon)

og opererte begge knær med 2,5 års mellomrom. 

Første operasjon gikk fint.

Den andre var tilsynelatende vellykket den også, 

men i vinter begynte hun å halte og var tydelig stiv.
Hun begynte å ligge mer for seg selv 

og kunne fly på de andre hundene i desperasjon, 

beit det hun kunne få tak i..også meg

På turer begynte hun å gå bak meg og ville ofte bæres, 

og det var ulikt henne.

De andre hundene ville også "ta henne" når de var ute. 

Dette var nok fordi de været hennes svakhet

Hun unngikk lek og omgang med andre hunder.
Eden og Yanka  unngikk henne fordi hun var så uberegnelig.
Millie måtte jo omplasseres for 1,5 år siden
fordi hun også ble usikker i Wilmas nærvær.

Det ble etter hvert besluttet  at hun skulle få slippe

og jeg hadde ett par uker å forberede meg og ta farvel på

Det har vært helt grusomt..
Wilma var tross alt mitt  "hjertebarn"
Fredag 10.02 fikk hun sovne inn i armene mine

Hvil i fred min lille, tapre Golle!
Jeg vil aldri glemme deg og alt du lærte meg om 

hund, samspill, sykdom, smerteadferd, adferdspsykologi og meg selv!

Takk for den gode gjerningen du gjorde som Røde Kors besøkshund
Du betydde mye for alle som møtte deg, 

Takk for nå og alt. 

Vi ses igjen, min venn